Kunskap är fördom, stil är bekvämlighet.
Line Waelgaard begagnar sig av kända historiska prototyper och ideer, placerar dem där de inte antar nya betydelser utan blir till katalysatorer för äldre betydelser. Genomsyrade av motsatta betydelser, skapar de skenbart absurda situationer där allegoriska beskrivningar blir till beskrivande allegorier och där förnekelse och försäkran är utbytbara. Men kanske viktigast är att Waelgaard, icke olikt Giotto – som hon är starkt påverkad av och med vars tankfullhet hon ofta jämförs i Skandinavien – får in ett mjukt, mänskligt – feminint – grepp i semiotikens »kalla vatten«.
Inte blott exemplifierar hennes arbeten en teoretisk inriktning som tycks ha påverkat henne, men även dess negation. Fastän detta ingalunda är otypiskt för postmodernismen, påverkar intensiteten som konstnären inplanterar i dessa ideer, så att problemen flyttar från konstens sfär till en större utmaning, nämligen hur man uppfattar världen. Detta är en radikal frågeställning och Line Waelgaard möter den med radikala medel.
Katalogtext, Identitet och Position inom Nordisk samtidskonst, Åbo konstmuseum, Finland
Line Waelgaard makes use of well-known historical prototypes and ideas, placing them where they do not take on new meanings but instead become catalysts for older ones. Steeped in contradictory meanings, they create seemingly absurd situations in which allegorical descriptions become descriptive allegories, and in which denial and assertion are interchangeable. But perhaps most importantly, Waelgaard, not unlike Giotto — whom she is strongly influenced by, and to whose thoughtfulness she is often compared in Scandinavia — brings a soft, human — feminine — touch into the "cold waters" of semiotics.
Her work does not merely exemplify a theoretical direction that seems to have influenced her, but also its negation. Although this is by no means atypical of postmodernism, the intensity with which the artist implants these ideas causes the problem to shift from the sphere of art to a larger challenge, namely how one perceives the world. This is a radical question, and Line Waelgaard meets it with radical means.
Catalogue text, Identitet och Position inom Nordisk samtidskonst, Åbo Art Museum, Finland
Line Waelgaard benytter seg av kjente historiske prototyper og ideer, plasserer dem der de ikke antar nye betydninger, men i stedet blir katalysatorer for eldre betydninger. Gjennomsyret av motsatte betydninger skaper de tilsynelatende absurde situasjoner der allegoriske beskrivelser blir til beskrivende allegorier, og der fornektelse og bekreftelse er utbyttbare. Men kanskje viktigst er det at Waelgaard, ikke ulikt Giotto – som hun er sterkt påvirket av og som hun ofte sammenlignes med i Skandinavia på grunn av sin ettertenksomhet – tilfører semiotikkens «kalde vann» et mykt, menneskelig – feminint – grep.
Hennes arbeider eksemplifiserer ikke bare en teoretisk retning som synes å ha påvirket henne, men også dens negasjon. Selv om dette på ingen måte er utypisk for postmodernismen, gjør intensiteten kunstneren tilfører disse ideene at problemstillingene flytter seg fra kunstens sfære til en større utfordring, nemlig hvordan man oppfatter verden. Dette er et radikalt spørsmål, og Line Waelgaard møter det med radikale midler.
Katalogtekst, Identitet og Position inom Nordisk samtidskonst, Åbo konstmuseum, Finland